Mandeltreet
av Michelle Cohen Corasanti
Det er året 1955 og stedet er en palestinsk landsby. Hovedpersonen i boka er gutten Ichmad som i
starten er ti år. Han er eldstemann i en større søskenflokk. En morgen springer
en av lillesøstrene hans ut av huset og ut på jordene. Der eksploderer en
landmine. Den lille jenta rives i stykker. Like etter blir familien jaget på
flukt av israelske soldater. De søker tilflukt i en liten jordhytte oppe i
fjellene. En natt kommer eieren av hytta og vil ha Ichmad til å gjemme unna
våpen. De graver med ned ved et mandeltre. Ichmad får forbud mot å fortelle
dette til andre i familien. Men så dukker israelske soldater opp. De finner
våpnene og mishandler faren framfor øyne på familien og tar ham til fange.
Soldater kaster tåregassgranater inn i huset. En liten søster kommer seg ikke
tidsnok ut og blir kvalt. Så sprenger soldatene huset med dynamitt. Nå har
familien ikke lenger noe hjem. De må sove under åpen himmel. Ichmad besøker sin far i fangeleiren. Han
finner en kroppslig svært nedbrudt mann. Faren som har fått straff på 14 år,
ytrer at nå er det Ichmad, eldstesønnen,
som må påta seg ansvaret for familien. Ichmad tar det eneste arbeidet som er å
få, husbygging for jødene. Med seg på arbeidsplassen har Ichmad sin yngre bror
Abbas. Men ikke alle liker de to palestinerne, særlig ikke en jøde fra Irak.
Denne mannen kommer til å dytte Abbas ned fra et høyt stillas. Gutten mister
bevisstheten og kommer på sykehuset der
han blir liggende lenge i koma. Ichmad må jobbe hardere enn noensinne for å
brødfø den alltid sultende familien sin. Det som holder ham i gang er
matematiske beregninger som hjernen
hans hele tiden tumler med og et mandeltre som han ofte ”samtaler” med og ber
til i tunge stunder. Abbas kommer hjem, men er overhodet ikke arbeidsfør. Nå må
en enda yngre bror (Fadi, 10 år) trå til. Etter arbeidstida setter de to
guttene opp et ørlite murhus, men det blir straks ødelagt av de israelske
soldatene fordi de ikke har byggetillatelse. Ichmads gamle lærer som har stor
tiltro til den eksepsjonelt begavede gutten, vil at Ichmad skal melde seg på en
matematikkonkurranse. Gjør han det bra, vil han få stipend og kunne studere.
Ichmads mor er sterkt imot, men faren sender brev og støtter og oppfordrer
sønnen. Ichmad vinner konkurransen. På universitetet er han en av få arabere
blant alle jødene. Noen trakasserer og plager ham. Han utsettes for ransaking
hver gang han skal inn på biblioteket. Ichmad hjelper medstudentene med lekser.
Han oppdager at skillelinjene ikke bare går mellom arabere og jøder, men også
mellom fattig og rik. Han deler rom med en rik araber, det er fullt akseptert
at den rike romkameraten har en amerikansk-jødisk venninne. Såp skjer det at Ichmad blir utvist fra
universitetet, utrettmessig anklaget for fusk. Det er 1967 og åpen krig mellom
jøder og arabere. Israel seirer til slutt og får store nye landområder. Ichmad
vender tilbake til universitetet, studentvennene hans har støttet og forsvart
ham. Ichmad blir forskningsassistenten
til den fordomsfulle professoren Sharon. Forholdet utvikler seg fra
fiendtlighet, mot forståelse og senere vennskap. Det går mot bedre tider. Faren
løslates endelig fra fengselet. Ichmad tar doktorgraden og blir tilbudt stilling
i Amerika. Men ikke alt går bra.
Ichmad forelsker seg i en jente som er
hans elev. Først etter lang tid da han skal framføre et frieri, kommer dt fram
at han er blitt utnyttet. Det er 1974 i USA. Ichmad skal undervise den den unge jødiske
kvinnen Nora i arabisk. Hun er aktiv i
en fredsgruppe, studerer juss og har blitt tatt med av foreldrene sin rundt i
de fattige delene av verden. De tiltrekkes av hverandre og er mye sammen
privat. Gjennom Nora får Ichmad utvidet interessefeltet sitt. Et dilemma oppstår.
Kan Ichmad gifte seg med en jøde? Moren og Abbas blir rasende, men den
fredselskende faren bifaller planene. Noras rike og tilsynelatende svært
tolerante foreldre reagerer med forferdelse på giftemålet. De reiser til
Ichmads landsby. Fordi Abbas hadde blitt
terrorist, kommer jødiske buldozere og vil knuse familiens hus. Nora stiller
seg opp for å verne det. Hun blir selv knust under buldozeren. Intellektuelt
arbeid er det eneste som kan få Ichmad ut av sorgen. Foreldrene hans har funnet
fram til en ung jente fra landsbyen som de mener kan bli et godt koneemne.
Ichmad er ikke begeistret, men føler han skylder foreldrene dette. Yasmine er
annerledes enn de amerikanske jentene. Det skal gå lang tid etter bryllupet før
han virkelig innser hennes kvaliteter. Det er 2009: takket være pengene som
Ichmad hele tiden har sendt familien, har velstanden deres økt enormt. Alle
niesene og nevøene hans har fått seg god utdannelse. Det er på nytt krig i
Gaza. På TV ser Ichmad Abbas som nå er en del av Hamas sin
etterretningstjene4ste. Israelerne bomber Gaza. Ichmad føler han må dra og
redde broren. Det er enormt vanskelig å komme inn i Gaza. Gang på gang blir han
avvist. Men takket være venner med de riktige forbindelsene lykkes det til
slutt. Broren Abbas er om mulig enda mer uforsonlig og hatefull enn før. Han
har en stor familie. En av sønnene drømmer om å få studere i utlandet. I Gaza
er studier umulig. Ichmad prøver på alle måter å få til en utreise for ham, men
forgjeves. I desperasjon velger den unge mannen martyrdøden. Boka ender med at
Ichmad og hans jødisk-amerikanske medarbeider mottar Nobelprisen i fysikk.
Terningkast 5
Terningkast 5














