Handlinga
har sitt utgangspunkt i Nord.Finland. Det er 1944. Finland har lenge ligget
i krig med Sovjet. Da tyskerne kommer og
inntar landet, blir disse nesten sett på som redningsmenn. Hovedpersonen i boka
er en kvinne, i boka ofte kalt ”Villøye”- Hennes far var kommunist og var med under
den russiske revolusjonen. Selv vokste hun opp hos pleieforeldre. Under
oppveksten ble Villøye nærest sett på som utstøtt. Villøye arbeider som
jordmor- Dette yrket tillater henne å reise rundt når hun skal hjelpe til med
fødsler. En dag dukker en vakker tysk offiser opp. Hans oppgave er å
fotografere hverdagen til det finske folket. Villøye foreøsker seg i tyskeren
som heter Johannes Angelhurst. Han har tidligere vært stasjonert i Ukraina. Her
har han vært nestkommanderende i en
fangeleir der mer enn tredve tusen ukrainske jøder ble skutt og lagt i
massegrav. Bilder fra denne tiden plager han sterkt. Nå doper han seg ned med
beroligende piller. Johannes snakker finsk, hans mor var nemlig en finsk same.
Han reiser for å arbeide i fangeleiren Titovka. Villøye får ordnet det slik at
hun også blir ansatt som sykesøster i den samme leiren. Hennes jobb er å
undersøke alle nye fanger for å luke ut dem som er uten forhud. Disse blir
sendt videre til en annen leir. Villøye er en sterk kvinne, for Johannes
representerer hun selveste urkraften. Selv er han svak og trenger noe sterkt å
støtte seg til. Han har forkvaklede ideal om den ariske rases fortreffelighet.
Om sommeren 1944 kjører Johannes og Villøye inn i Finnmark. Bilen havarerer
inne i en fjord. Der finner de en hytte som de søker tilflukt i. Her i
sommervarmen blomstrer kjærligheten gjennom noen uker. Noen måneder senere
viser det seg i Finland at den rissiske
overmakten er blitt for stor. Tyskerne får gjennomgå. Fangeleiren må
evakueres. Villøye er til stede da en
ung russer, ”russergutten”, tar liver av Hermaa Gödel, sjefen i leiren, og
ifører seg hans uniform. Tyskerens gebiss putter han i munnen på Villøye. Så
bærer det på flukt gjennom Sverige. De kommer om bord i panserskipet SS
Donau. Båten havarerer, og Villøye blir
satt i land på et skjær ytterst på Finnmarkskysten. Med seg har hun en
skoltejente, som hun har tatt unde sine vinger, og en hund. De blir berget av
noen innfødte, og på nytt tar Villøya inn i ”Dødmannshytta” der hun tilbrakte
de lyse sommerdagene med Johannes. Men nå er det kaldt og vindfylt. Villøye er blitt gravid. Det er Johannes’
barn hun venter. Underforløsningen er hun alene og må hjelpe seg selv. Villøye
venter i måneder med sin nyfødte datter på at Johannes skal dukke opp og slutte
seg til dem. Det skjer til slutt, men tiden de får sammen blir ikke særlig
lang. De blir drept i sengen mens de sover. Bak ugjerningen sto en lokal mann
fra den norske motstandsbevegelsen.
Dette er en
bok som krever sakte og kanskje også flere gangers lesning for at hele
sammenhengen skal blir klar. Oppbygningen kan i første omgang virke forvirrende
der den hopper fra det ene tidsperspektivet til det andre. Også uttrykksmåten
kan oppleves noe vanskelig med original billedbruk og massevis av
”selvkomponerte” ord.
assaden. Forkommen havner hun på sykehus. Da hun
kommer seg igjen, slår hun opp med K2. Kjærligheten hun har følt for ham, har
vært underlegen kjærligheten hennes til bøkene. Nå kan K2 igjen oppsøke
Patricia uten å få dårlig samvittighet. Og nå løses også saken.r en samtale mellom Lovisa og Magdalena, Journalisten spør venninnen om mannen er i slekt med den drepte Pär. Det er store likhetstrekk mellom den drepte og Lovises og Ulvs lille sønn. Etter et årelangt forgjeves strev etter å bli gravid med mannen sin, havnet Lovisa en natt i seng med Pär og hun ble gravid. Da Ulv som lenge har ant sammenhengen, forstår at også andre har sett den, blir han helt desperat. Han oppsøker Magdalena. Med en pistol tvinger han henne til å svelge en hel mengde tabletter. I iste øyeblikk dukker politiet opp, arresterer Ulv og får så vidt reddet livet til Magdalena.
Terningkast 4
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar