Marmor av Toril Brekke

Marmor

av Toril Brekke

Boka tar for seg livene til en familie i Oslo gjennom flere generasjoner. Helt sentralt står kvinnen Gudny. Vi møter henne allerede som liten jente, og handlingen strekker seg fram til hun dør som gammel kvinne. Sentralt i boka står også to begravelser, den til Gudnys lillebror og Gudnys egen som blir opplevd gjennom hennes datterdatter, Carla. Den første begravelsen representerer en skjellsettende opplevelse i pur unge Gudnys liv. Den lille jenta (5 år) lever under fattige kår i en knøttliten leilighet med utearbeidende foreldre og tre småsøsken som hun har eneansvar for når foreldrene er på arbeid. Så skjer det en dag mens hun er opptatt med en av de små at lillebroren ser sitt snitt til å kravle opp i et åpent vindu. Han faller ned tre etasjer og dør. Faren holder Gudny ansvarlig for det inntrufne. I fylla går han løs på dattera og banker henne opp. Mora tør ikke motsi mannen sin. Etter dette får ungene forbud mot å forlate rommet før foreldrene kommer hjem. Likevel dukker en fremmelig smågutt opp og lokker Gudny med seg ut på korte turer. Bl.a. viser han henne en bygård med noen vakre søyler. Det er det mest storslagne Gudny noensinne har sett. Gårdeieren har fått tilreisende italienere til å lage søyler som ser ut som marmor (men i virkeligheten er det bare bearbeidet gips). En av italienerne, Foro Viotti, blir værende i Norge, og da gårdeieren dør like etter, overtar han huset. Gudny blir kjent med, og etter hvert skolevenninne med, Foros barnebarn, Barbara.  Hos venninnen og familien hennes møter hun en vennlighet hun ikke har kjent hjemme. Senere kommer Gudny også til å gifte seg med Barbaras eldre bror, oakim. De får sønnen Teodor som gjennom sin uopphørlige skriking driver moren nærmest til vanvidd.  Deretter kommer tvillingdøtrene Fanny og Rakel som oppleves som helt umulige på alle måter. Gudny takler ikke morsrollen, noe som kanskje har sammenheng med egne traumatiske barndomsopplevelser.  Tvillingene forblir håpløse i alle  sosiale sammenhenger med en innbitt fiendtlig holdning, ikke bare til alle andre, men også til hverandre. Det er Fanny som blir mor til bokas andre hovedperson, Carla. Hun har to eldre søsken, Mai og Jam.  Som resten av familien har de også bolig i ”søylegården”. De lever etter et slags mislykket frihetsprinsipp. I leiligheten deres er alle dører fjernet i bestrebelsen på å skape åpenhet, likevel lever hver og en isolert på sitt eget rom. I huset bor også andre deler av storfamilien, også her er det null omgang. Den eneste som bryter dette prinsippet er Carla. Grandtanten hennes, Barbara (Gudnys gamle venninne) bor rett over gangen. Hit drister lille Carla seg og blir mottatt med stor vennlighet. Omgangen med den mer ”normale” gale damen kan være det som redder Carla fra å bli totalt asosial. De to eldre søsknene hennes går gjennom skoletida som ensomme mobbeofre. Carla får fra første stund av en bestevenninne, men møtet med den rare familien hennes, ødelegger hele vennskapet. Som ungdom blir Carla en del av blitzermiljøet i Oslo. Bestemor Gudny har avkrevd henne et løfte om ikke å få barn. I lang tid retter carla seg etter dette. Men som godt moden kvinne blir hun kjærest med afghanistansoldaten Terje. Hun blir gravid.  Men en dag er Terje forsvunnet, uten å ha etterlatt noen beskjed. Hans motto er ”her og nå”. 

på henne. Inne i leiligheten kommer det til et oppgjør mellom de to Eraim blir skutt og mona rømmer. Da politiet ankommer leiligheten, finner de en mann (som etter hvert viser seg å være Efraim) og det ene barnet dødt. Det andre barnet og presten (som er blitt stuet unna i et skap) er dødelig såret, men blir berget. Mona selv omkommer like etterpå i en trafikkulykke. Den bortførte jenta polly dukker etter en tid opp hos den svenske ambassaden i Finland. Men saken blir aldri helt løst av det svenske politiet. Hemmeligheter av ren privat karakter går i graven med de impliserte. Politiet må bare gjette seg til hvem som egentlig drepte guttene og lærerinnen.   

Terningkast  4