Bøkenes verden er min verden


Denne bloggen er beregnet på:

først og fremst meg selv som ikke alltid klarer å komme på hva boka som jeg leste for 3 år og 8 måneder siden egentlig handlet om.

andre som også har tilløp til like sviktende hukommelse.

folk som ikke har tid til å lese bøker, men som likevel vil gi inntrykk av å gjøre det

de som en gang begynte på en bok, men aldri ble ferdig og som lurer på hvordan det egentlig gikk.

mandag 27. juli 2015

Den lange, hvite skyens land av Sarah Lark

roman
Om bord på en båt fra England til New Zealand møtes to ulike kvinner. Det er for det første Helen Davenport, en prestedatter som etter å ha blitt foreldreløs, må livnære seg som guvernante. Fremtidsmulighetene hennes er begrenset. Nå har hun latt seg lokke av et brev fra en sauebonde på New Zealand som ønsker å hente seg en kone fra England. Den andre kvinnen er den purunge Gwyneira (Gwyn) Silkham av en adelig, men forarmet slekt. En gårdbruker fra New Zealand, Gerald Warden. Er kommet til Wales for å handle sauer av god rase fra Gwyns far. Utpå kvelden havner de to mennene i kortspill. Til slutt blir jenta Gwyn innsatsen. Den besøkende som vinner spillet, vil ta henne med som koneemne til sin sønn. Den månedslange overfarten blir svært strabasiøs, særlig for Helen og hennes reisefølge (foreldreløse jenter som skal skaffe seg arbeid som tjenestejenter). Disse er blitt plassert på bunnen av båten der de deler plass med alle dyrene. De to kommende ektemennene viser seg å være helt annerledes enn hva kvinnene har forestilt seg. Howard O’Keefe er slett ikke den romantiske sjelen som brevene har gitt inntrykk av. Han er en heller litt brutal mann, forsynt med mer stahet enn driftighet. Gården er dessuten liten og ulønnsom. Helen får ansvar for arbeidsoppgaver som hun overhodet ikke har noen forutsetning for. Men hun er flittig og trøster seg med kontakten med maoribarna som oppsøker gården. Hun setter i gang med studier av språket deres, og snart har hun etablert en skole for maoribarna. Gwyns kommende mann er helt annerledes. Han likner slett ikke på sin driftige far som har bygd opp en stor gård med mange ansatte. Lucas er av kunstnernatur. Til farens store ergelse er han lite villig til å delta i arbeidet på gården. Helst vil han stenge seg inne på rommet sitt og tegne og male. På mange måter trives Gwyn  på gården. Her får hun en frihet som ble ansett som mindre passende  hjemme i England. Hun elsker å rim å her blir hun ikke nektet å bruke herresadel. Ofte rir hun på besøk til Helen. Men de to kvinnene må skjule sitt samkvem, mennene deres er nemlig bitre fiender. Årene går, og til Geralds store skuffelse kommer det ingen arving. Etter hvert innser Gwyn at Lucas  ikke er i stand til å befrukte henne. Siden både hun og Lucas martres under Geralds stadige mas (som går over til hån overfor sønnen), bestemmer hun seg for å ta skjeen i egen hånd. James Mc Kenzie er en av arbeiderne på gården. Han har hele tiden hatt et godt øye til Gwyn, og hun har også likt ham svært godt. Nå gir hun etter for hans tilbedelse, og de finner hemmelige plasser i naturen der de kan kose seg i fred. Etter en tid blir gwyn gravid. Av lojalitet til Lucas undertrykker hun heretter sine dypeste følelser og avviser heretter  James. Gwyn får en datter, noe som skuffer Gerald dypt siden han hadde sett fram til å få en sønnesønn som arving til gården. Også Helen har fått barn, en sønn. De to barna får navnene Ruben og fleurette. Et nært vennskap oppstår mellom dem. Helen får ikke flere barn. En kveld da Gerald er både beruset og rasende, går han til angrep på Gwyn og voldtar henne framfor øyne på sønnen sin. Nå sprekker det for Lucas. Han forlater gården, hyrer seg til hvalfangst og deretter til selfangst, men vantrives og mislykkes i begge tilfellene. Han får en kamerat (som han forelsker seg i). Sammen vil de to dra på gullgraving, men det ender med at Lucas faller ned fra en fjellskrent, i forsøk på å berge kameraten, og dør. William, en tidligere elev av Helen, kommer fra England til New Zealand for å starte en virksomhet der. Han blir godt kjent med de to familiene. I smug hjelper Howard slik at hans gård ikke helt ender i ruin. Han sørger også for at de etterlatte tegningene til Lucas blir utstilt i England der de innbringer store pengesummer. På samme tid forlater James gården. Han slår seg ned i fjellene der han livnærer seg som sauetyv. Etter å ha blitt  voldtatt er Gwyn på nytt gravid. Denne gangen blir det en gutt, Paul. Gwyn klarer ikke å akseptere sønnen som kommer til å bli oppfostret av en maoritjenestekvinne med en  jevnaldrende datter, Marama. Paul vokser til og dilter stadig i hælene på Gerald (som han tror er bestefaren). Derimot er han mer fiendtlig innstilt overfor både faren og søsteren. Vennskapet mellom Fleur og Ruben har utviklet seg til kjærlighet. Paul spionerer på dem og sladrer til ”bestefaren”. Gerald blir rasende. Det ender med en slåsskamp mellom de to gamle fiendene Howard og Gerald. Ingen av de to kommer fra det med livet. Ruben har dratt hjemmefra for å søke lykken som gullgraver. Tiden går, og ingen hører noe fra ham. Også Fleur har måttet dra fra gården (for å slippe unna en innpåsliten mann som ”bestefaren” vil parre henne med). Oppe fjellene møter hun James. Moren har fortalt henne at han er hennes egentlige far. Men distriktets bønder er på jakt etter sauetyven. De to blir overrasket. Fleur klarer å unnslippe, men James blir fanget og satt i fengsel. Etter en tid gjenforenes de to unge, Ruben og Fleur. Sammen grunnlegger de et inntektsbringende varehus i den voksende gullgraverbyen. Ruben får også stilling som fredsdommer. Paul ligger i stadig strid med høvdingesønnen, Tonga. Etter at maorigutten selv er blitt høvding, møtes de to til kamp oppe i fjellene. Paul dør, men maorikvinnen, Marama, som han har levd sammen med, er blitt gravid, og gården vil få en ny arving.

Boka er underholdende til tusen, men samtidig så klisjéaktig at jeg ikke kan gi den bedre karakter enn 4.

Terningkast 4

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar