Mandeltreet av Michelle Cohen Corasanti

Mandeltreet

av Michelle Cohen Corasanti

Det er året 1955 og stedet er en palestinsk landsby.  Hovedpersonen i boka er gutten Ichmad som i starten er ti år. Han er eldstemann i en større søskenflokk. En morgen springer en av lillesøstrene hans ut av huset og ut på jordene. Der eksploderer en landmine. Den lille jenta rives i stykker. Like etter blir familien jaget på flukt av israelske soldater. De søker tilflukt i en liten jordhytte oppe i fjellene. En natt kommer eieren av hytta og vil ha Ichmad til å gjemme unna våpen. De graver med ned ved et mandeltre. Ichmad får forbud mot å fortelle dette til andre i familien. Men så dukker israelske soldater opp. De finner våpnene og mishandler faren framfor øyne på familien og tar ham til fange. Soldater kaster tåregassgranater inn i huset. En liten søster kommer seg ikke tidsnok ut og blir kvalt. Så sprenger soldatene huset med dynamitt. Nå har familien ikke lenger noe hjem. De må sove under åpen himmel.  Ichmad besøker sin far i fangeleiren. Han finner en kroppslig svært nedbrudt mann. Faren som har fått straff på 14 år, ytrer  at nå er det Ichmad, eldstesønnen, som må påta seg ansvaret for familien. Ichmad tar det eneste arbeidet som er å få, husbygging for jødene. Med seg på arbeidsplassen har Ichmad sin yngre bror Abbas. Men ikke alle liker de to palestinerne, særlig ikke en jøde fra Irak. Denne mannen kommer til å dytte Abbas ned fra et høyt stillas. Gutten mister bevisstheten og  kommer på sykehuset der han blir liggende lenge i koma. Ichmad må jobbe hardere enn noensinne for å brødfø den alltid sultende familien sin. Det som holder ham i gang er matematiske   beregninger som hjernen hans hele tiden tumler med og et mandeltre som han ofte ”samtaler” med og ber til i tunge stunder. Abbas kommer hjem, men er overhodet ikke arbeidsfør. Nå må en enda yngre bror (Fadi, 10 år) trå til. Etter arbeidstida setter de to guttene opp et ørlite murhus, men det blir straks ødelagt av de israelske soldatene fordi de ikke har byggetillatelse. Ichmads gamle lærer som har stor tiltro til den eksepsjonelt begavede gutten, vil at Ichmad skal melde seg på en matematikkonkurranse. Gjør han det bra, vil han få stipend og kunne studere. Ichmads mor er sterkt imot, men faren sender brev og støtter og oppfordrer sønnen. Ichmad vinner konkurransen. På universitetet er han en av få arabere blant alle jødene. Noen trakasserer og plager ham. Han utsettes for ransaking hver gang han skal inn på biblioteket. Ichmad hjelper medstudentene med lekser. Han oppdager at skillelinjene ikke bare går mellom arabere og jøder, men også mellom fattig og rik. Han deler rom med en rik araber, det er fullt akseptert at den rike romkameraten har en amerikansk-jødisk venninne.  Såp skjer det at Ichmad blir utvist fra universitetet, utrettmessig anklaget for fusk. Det er 1967 og åpen krig mellom jøder og arabere. Israel seirer til slutt og får store nye landområder. Ichmad vender tilbake til universitetet, studentvennene hans har støttet og forsvart ham.  Ichmad blir forskningsassistenten til den fordomsfulle professoren Sharon. Forholdet utvikler seg fra fiendtlighet, mot forståelse og senere vennskap. Det går mot bedre tider. Faren løslates endelig fra fengselet. Ichmad tar doktorgraden og blir tilbudt stilling i Amerika.  Men ikke alt går bra. Ichmad  forelsker seg i en jente som er hans elev. Først etter lang tid da han skal framføre et frieri, kommer dt fram at han er blitt utnyttet. Det er 1974 i USA.  Ichmad skal undervise den den unge jødiske kvinnen Nora i  arabisk. Hun er aktiv i en fredsgruppe, studerer juss og har blitt tatt med av foreldrene sin rundt i de fattige delene av verden. De tiltrekkes av hverandre og er mye sammen privat. Gjennom Nora får Ichmad utvidet interessefeltet sitt. Et dilemma oppstår. Kan Ichmad gifte seg med en jøde? Moren og Abbas blir rasende, men den fredselskende faren bifaller planene. Noras rike og tilsynelatende svært tolerante foreldre reagerer med forferdelse på giftemålet. De reiser til Ichmads landsby.  Fordi Abbas hadde blitt terrorist, kommer jødiske buldozere og vil knuse familiens hus. Nora stiller seg opp for å verne det. Hun blir selv knust under buldozeren. Intellektuelt arbeid er det eneste som kan få Ichmad ut av sorgen. Foreldrene hans har funnet fram til en ung jente fra landsbyen som de mener kan bli et godt koneemne. Ichmad er ikke begeistret, men føler han skylder foreldrene dette. Yasmine er annerledes enn de amerikanske jentene. Det skal gå lang tid etter bryllupet før han virkelig innser hennes kvaliteter. Det er 2009: takket være pengene som Ichmad hele tiden har sendt familien, har velstanden deres økt enormt. Alle niesene og nevøene hans har fått seg god utdannelse. Det er på nytt krig i Gaza. På TV ser Ichmad Abbas som nå er en del av Hamas sin etterretningstjene4ste. Israelerne bomber Gaza. Ichmad føler han må dra og redde broren. Det er enormt vanskelig å komme inn i Gaza. Gang på gang blir han avvist. Men takket være venner med de riktige forbindelsene lykkes det til slutt. Broren Abbas er om mulig enda mer uforsonlig og hatefull enn før. Han har en stor familie. En av sønnene drømmer om å få studere i utlandet. I Gaza er studier umulig. Ichmad prøver på alle måter å få til en utreise for ham, men forgjeves. I desperasjon velger den unge mannen martyrdøden. Boka ender med at Ichmad og hans jødisk-amerikanske medarbeider mottar Nobelprisen i fysikk. 

Terningkast 5