Bøkenes verden er min verden


Denne bloggen er beregnet på:

først og fremst meg selv som ikke alltid klarer å komme på hva boka som jeg leste for 3 år og 8 måneder siden egentlig handlet om.

andre som også har tilløp til like sviktende hukommelse.

folk som ikke har tid til å lese bøker, men som likevel vil gi inntrykk av å gjøre det

de som en gang begynte på en bok, men aldri ble ferdig og som lurer på hvordan det egentlig gikk.

mandag 27. juli 2015

Svøm med dem som drukner av Lars Mytting


Svøm med dem som drukner

roman

av Lars Mytting


Edvard Hirifjell er en ung mann som bor på en fjellgård i Gudbrandsdalen. I 1971 da Edvard var fire, ble begge foreldrene hans drept i Frankrike av en blindgjengergranat som lå igjen på en slagmark fra 1. verdenskrig.  Lille Edvard som var med dem, var forsvunnet og først flere dager senere dukket han opp igjen på et helt annet sted i Frankrike.  Bestefaren kom reisende ned og tok seg av ham. Edvard selv husker omtrent ingenting fra den gang, og bestefaren har fortalt ham svært lite. I bygda der de bor, er bestefaren og edvard litt uglesette. Under 2. verdenskrig var bestefaren på tysk side, det har hengt igjen ved dem og nå har noen tegnet et hakekors på bilen deres. Den eneste som virkelig støtter Edvard, er ungdomskjæresten hans, Hanne. Men Edvard er ikke riktig i stand til å ta imot hengivenheten hennes. Så dør bestefaren plutselig og nye ting kommer for dagen. I all hemmelighet har bygdas begravelsesbyrå for lengre tid siden mottatt en kiste som skulle være myntet på Sverre Hirifjell. Den er elegant utført i kostbar flammebjørk.Alt tyder på at den var laget av bestefarens storebror, Einar Hirifjell, som i sin tid reiste til Frankrike for å bli møbbelsnekker. Nå prøver Edvard å finne svar på hva som egentlig hendte den gangen i 1971. Han vil også forsøke å nøste opp livet til Einar fordi han aner at her er det en sammenheng med eget opphav. Edvards mor var fransk. Hun het Nicole dareaux. Det fortelles at hun som ung jente plutselig en dag dukket opp på fjellgården i Gudbrandsdalen, og så hadde hun og den unge gårdssønnen forelsket seg i hverandre. Edvard finner etter hvert ut at sporene etter Einar leder til Shetlandsøyene. Han finner fram til en gammel dame, Agnes, som kan fortelle viktige ting om Einar. Mens han bodde i Frankrike, ble han forelsket i en ung kvinne, Isabelle. Da krigen kom, ble hun sendt i konsentrasjonsleir. Her fødte hun en datter. Moren overlevde ikke oppholdet i leiren, men det gjorde datteren som etter krigen ble bortadoptert. Dette var Nicole Daireaux som kom til Gudbrandsdalen for å lete etter sin far. På Shetland møter Edvard en ung overklassekvinne, Gwen Winterfinch. Hun er barnebarn av en rik trelasthandler som Einar i sin tid gjorde forretninger med.  I begynnelsen forteller Gwen Edvard usannheter om seg selv Etter hvert kommer det fram at i sin tid var både Winterfinch og Einar Hirifjell på jakt etter et riktig kostbart treslag, valnøttrær (16 stk) som hadde vokst opp på en slagmark i Frankrike. Granater som hadde ligget i jorda rundt, hadde påvirket veden i trærne og gitt en sjelden vakker platina. Men hvor ble det senere av disse trærne? I en hytte som Einar disponerte ute på et skjær ytterst på Shetland, finner Edvard et gevær. Kolben er særs vakker. Det skal vise seg at den er laget av det spesielle valnøttreet. Mens Edvard og Gwen her for seg jakter på den skjulte rikdommen, tiltrekkes de også av hverandre. Hosten kommer, og som sauebonde må Edvard tilbake til Norge og til gården. Gwen blir med ham. Det blir en stilltiende konfrontasjon med Hanne som på frivillig basis har passet på gården mens Edvard var borte. Gwen ser ut til å trives på gården. Men søken etter svar på spørsmålene driver de to videre til Frankrike. Her vil de oppsøke stedet der foreldrene til Edvard omkom. Men før de kommer så langt et bilde Edvard har (det siste i en filmrull fra reisen i 1971.) Her sitter lille edvard og leker med en liten trehund. Uten å forklare hvorfor er det tydelig at Gwen reagerer ved synet av dette bildet, og hun forlater Edvard. Edvard ser igjen skogen der foreldrene døde. Han husker at han som barn pleide å springe av sted og gjemme seg. Det må ha vært på leting etter ham at foreldrene tok seg inn i den livsfarlige skogen med alle de udetonerte granatene. Det er fremdeles folk som den gang så noe av det som skjedde. Herr Winterfinch var også her. Det må være han som den gang reddet lille Edvard. Han tok gutten med seg hjem til landstedet sitt. Her var også barnebarnet lille Gwen. Det skal vise seg at det var hun som tok fra Edvard leken hans, den lille trehunden som Einar hadde laget. Einar tok med seg gutten til en landsby der han hadde venner. Her ble lille Edvard etterlatt på et legekontor, og så ble bestefaren i Norge budsendt. Men fremdeles er gåten rundt nøttetrærne uløst. Dette fører Edvard tilbake til Shetland. Han finner Gwen ute på sjøen. Hun ror Einar sin gamle robåt. Nå går det opp for dem at det er denne som er laget av valnøttreet. Sannheten er så blitt skjult under tykke lag av beis og tjære.  Denne roturen med Gwen og Edvard holder på å gå helt galt da hun ender med å dra opp bunnproppen i båten som snart blir fylt med vann. Til alt hell klarer Edvard å redde henne. Hun kommer på sykehus og her skilles deres veier. Edvard får også berget båten som ligger inne på grunnen. Han plukker fra hverandre alt treverket, puser det og bærer det opp på Winterfinchs gamle kontor. Så drar han hjem til Norge.

Terningkast:  5

1 kommentar:

  1. Jeg vil anbefale Le_ meridian-finansieringstjenester til enhver som har behov for økonomisk hjelp, og de vil holde deg oppdatert på høye kataloger for ytterligere behov. Nok en gang vil jeg rose deg selv og dine ansatte for ekstraordinær service og kundeservice, da dette er en stor ressurs for ditt selskap og en hyggelig opplevelse for kunder som meg selv. Ønsker deg lykke til for fremtiden.Le meridianfinansieringstjeneste er den beste måten å få et enkelt lån, her er det e-post..lfdsloans@lemeridianfds.com Eller snakk med Mr Benjamin On WhatsApp Via_ + 1-989-394-3740 Takk Du for at du hjelper meg med lån igjen i mitt hjerte, jeg er evig takknemlig.

    SvarSlett