Det finnes ingen helhet av Helga Flatland
Tre gutter fra samme bygd verver seg som soldater til
Afghanistan. Det er Tarjei, Trygve og Kristian. Så skjer det at bilen de sitter
i, kjører på en veibombe. Alle tre blir drept. En som i den vesle bygda blir
sterkt involvert i sorgprosessen til de pårørende, er legen Ragnhild. Hun er
utenbygds fra, er ugift og går sterkt opp i arbeidet sitt. Den som nærmest kan
komme dit en kan kalle en venninne for Ragnhild er Karin. Også hun er
innflytter til bygda, og begge føler seg ikke helt akseptert, litt
annerledes. Karin er en intens og åpen
person. Det er hun som er mor til omkomne Tarjei. Sorgreaksjonen hennes er
intens sterk. Tida går uten at hun klarer å komme videre. Da Tarjei ble født,
led Karin av en sterk fødselsdepresjon. Dette får nå sorgen hennes til å
blandes med en sterk skyldfølelse. Karin er gift med bonden Halvard. De hat
også en datter, Julie som er gift med dyrlegen Mats. Lille Solveig er datteren
deres. Hun er litt skremt over mormoren sin som alltid virker så ulykkelig.
Ragnhild forsøker å få Karin som er bibliotekar, til å gå tilbake til jobben.
Karin vegrer seg i det lengste, først etter to år begynner hun så smått å
arbeide igjen, men finner ingen glede ved det. Ragnhild er ofte innom
biblioteket for å prate med Karin. Et seminar skal arrangeres i Bergen.
Ragnhild forsøker å få Karin til å melde seg på. Svært motvillig reiser Karin
til Bergen, Ved seminarmiddagen blir hun sittende ved siden av Henning, og om
natten havner de til sengs sammen. Henning er skilt og i tida som følger,
kontakter han stadig Karin pr. SMS. Karin føler seg som ny. Dette er noe
spennende som får tankene vekk fra alt det triste hjemme. Henning vil møte
henne igjen, og snart er Karin inne i en syklus med månedlige reiser ut av
bygda. Hun lyver på seg en bokgruppe som hun må møte i. Men etter en tid vil
Henning ha mer. Han snakker om at Karin må foreta et valg. Dette har ikke Karin
tenkt seg. Men så oppdager Halvard forbindelsen. Men han bebreider henne ikke,
sier i det hele lite om det. Karin bryter kontakten med Henning. Han viser seg
nå fra en lite sympatisk side. Etter dette føler Karin seg helt tom. I tiden
med Henning har hun også skjøvet all kontakt med Henning bort. Men en dag hun
skal til legen får hun se et gammelt bilde av Tarjei og vennene i en avis. De
virker lykkelige. Det smitter over på henne. Ragnhild føler at hun nå har en
helt ny Karin foran seg, en som vil slutte med all medisinering og vil tilbake
til arbeid på fulltid. / Bjørn var
også med i Afghanistan, men fordi han var syk, ble han ikke med på den fatale
kjøreturen. Det å komme tilbake som eneste gjenlevende var en stor belastning. Alle
fire hadde holdt tett sammen gjennom hele barndommen og ungdomstida. Nå står
bjørn igjen venneløs og ensom. Savnet etter kameratene blander seg med sjalusi.
De tre hylles som helter, selv blir han oversett. Bjørn føler angst. Han takler
ikke jobben, slutter og blir gående og drive. Ragnhild prøver å snakke med ham,
men når ikke fram. Bare langsomt kommer han seg på beina igjen. Han får
snekkerjobb hos Rune. Det virkelige omslaget kommer da han møter jenta Sunniva.
De flytter sammen, og snart utvides familien med en liten sønn. / Legen Ragnhild sitter på kontoret
sitt og kvier seg for å åpne en brun konvolutt som er kommet fra sykehuset. Hun
aner det verste. Den inneholder Halvard sykejournal, alt fra innleggelsen på psykiatrisk klinikk (like etter sønnens død)
til resultatene av en nylig undersøkelse på sykehuset. Halvard har i lengre tid
følt seg dårlig, har konstant kvalme og magesmerter. Ragnhild har trodd at
dette var psykisk, har lenge ikke tatt det alvorlig. Hjemme har Halvard
overlatt gården til Julie. Han har lenge vært forundret og høyst imponert over
alt Julie kan og klarer, mye bedre enn han selv. Halvard blir stadig trettere
og må stadig legge seg ned. Noe av dette har også Ragnhild vært vitne til, men
hun har ikke reagert. Nå kommer det fram at Halvard er angrepet av en høyst
framskreden kreft som det ikke er noe botemiddel mot. Selv tar han nyheten med
fatning. Ragnhild derimot bebreider seg selv. Boka slutter med at Ragnhild går
en tur gjennom bygda. Hun går forbi husene der de etterlatte etter
Afghanistan-ulykken bor. Hun snakker med noen av dem og kan konstatere i sitt
stille sinn at de har kommet igjennom det traumatiske. Og det har ikke vært
hennes fortjeneste. Det viktigste er at de har hverandre.
Terningkast: 5

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar