Hovedpersonen
i boka er løytnant Aksel Størmer. Han har vært på treningsleir i Finnmark. Der
hadde han kommandoen over en tropp som øvde for å bli sendt til Afghanistan.
Aksel var kjent for å være grundig og drive sine underordnede langt. Da de skal
øve på å søke dekning under en sprengning, gjør han øvelsen ikke bare én gang,
men to ganger. Andre gangen skjer det at en av soldatene reiser seg da
ladningen eksploderer. Han blir truffet av en stor stein og mister livet. Mens
saken etterforskes, får Aksel overlatt en nedlagt militærforlegging i
Messingdalen (Gudbrandsdalen) som han skal tømme. Vi får også vite at Aksel har
opplevd vanskelige ting tidligere i livet som han har prøvd å flykte fra. Som
syttenåringer fikk han og kjæresten hans barn. Men noe gikk galt under
fødselen, og sønnen deres viser seg å være totalt hjerneskadd. Nå ti år etter
sitter han hjelpeløs i rullestol uten å kunne kommunisere med omverdenen.
Forbindelsen mellom de to unge ble fort brutt. Moren gikk helt opp i det til nå
helt forgjeves arbeidet med å stimulere sønnen, mens Aksel ble skjøvet ut på
sidelinjen. Da Aksel kommer kjørende til militærleiren, passerer han en
demning, og der får han et glimt av et fattigslig kledd barn som vekker
nysgjerrigheten hans. Noen dager senere dukker barnet opp på nytt, men stikker
av da Aksel roper. Aksel følger etter, men skremmer ungen ut på den usikre isen
som brister. Men takket være en krevende redningsdåd får Aksel reddet ungen som
blir tatt med inn i varmen. Da de våte klærne trekkes av, oppdager Aksel at
barnet ikke var en gutt, som han hadde trodd, men en jente. I tida som følger,
vokter de to på hverandre, og etter en stund oppnår Aksel hennes fortrolighet.
Joanna som jenta heter, er 11 år og utrolig nysgjerrig på alt som angår
militæret. Derimot er hun lite villig til å fortelle noe om seg selv. Aksel må
spionere på henne gjennom en kikkert, samt utspørre en av bygdekarene for å få
et mer utfyllende bilde. Joanna er datter av Iver Tallaksen som i ungdomstida
var et attraktivt midtpunkt i flokken. Han kapret den flotteste jenta i
klassen, Gunhild. De skulle ha barn. Men noe gikk galt, og Gunhild ikke bare
aborterte, men måtte operere vekk hele livmoren. Iver dro i krigen i Bosnia.
Der opplevde han mye skremmende. Det verste var da han indirekte var grunnen
til at en buss full av barn gikk i lufta. Etter dette ble han sendt hjem. Han
satte barn på en annen bygdejente, Renate, samtidig som han fortsatte å leve
sammen med Gunhild på slektas praktfulle storgård. Men Iver var for
traumatisert etter krigsopplevelsene, og da Gunhild f reiste fra ham, gikk alt
bare nedover for ham. Nå levde Iver på sterke narkotiske piller. Joanna hadde
forgudet faren sin, men nå var også hun blitt skremt og unngikk ham. Da Aksel
får vite dette, setter han seg to mål: å gi Joanna det hun ønsket seg av en far
samt hjelpe Iver til å komme på beina igjen. Det siste var det vanskeligste.
Han prøvde å vekke Ivers gamle stolthet til live ved å ta ham med til militærforlegningen, kle
ham i en uniform etc. Håpet var å få til et vellykket møte mellom far og
datter. Møtet finner sted, men blir mislykket. Likevel er det ingen tvil om at
Joanna ser på Iver som en riktig
farsfigur. Etterforskningen rundt Aksel er avsluttet. Han er nå blitt frikjent
og må nå slutte seg til hærstyrkene i Afghanistan. Men først skal en
heimevernsøvelse finne sted i den gamle militærleiren. Aksel opplever at det
blir skutt mot ham, og a han senere finner Iver inne i skogen, skyter denne ham
i beinet. Aksel havner på sykehus
istedenfor i Afghanistan. Han forteller ikke politiet sannheten om skuddsåret.
Iver blir sendt på en avvendingsklinikk og kommer ut rehabilitert. Det ser ut
til å ordne seg mellom ham og datteren. Aksel må trene seg opp igjen, men
forblir halt, noe som setter stopp for militærkarrieren. Boka ender med at
Aksel er på vei hjem til sin sønn, fast bestemt på å gjøre det han kan for å
glede sønnen.
Terningkast 5
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar